En glitrende gra solvkledd mane.
Fra tidenes morgen en solvravnen var sendt.
Den for som et trollsyn i natten.
Eggende trollsyn lunt vevd inn i et sjel av
sorgkledd take.

En vitring om svigul, om blod gilde, strid.
Ravnen messet intenst og lokkende.
Sjeletarende toner fra oven kloyver stillhetens
lappede skjold.
Omslort av rimkald natt

I tidenes morgen verken sol eller mane.
Et tomrom uten jord og himmel.
Nivlheims strid i mot Muspelheim
var det eneste i tomhetens gapende svelg.
I dette kosmiske skjaringpunkt,
ble Yme den forste
av hans legeme lagde Borsonn jord,
himmel og hav.

Enda kan man se av Muspells hete gnister
stjerner blinke mot Ymes veldige skalle.

Nordens demring......
den forste, den eneste....
Nordens demring......
den forste, den storste....