Brann brenner av brann
Til brent den er
Ild tennes av ild
Den ene den andre kjenner
Gjennom ord og tale
Og den sløve gjennom slapphet

Spørre og tale må en
Gjøre for å kalles vis
Det en vet er utrygt for to
Men det tre vet, vet alle

Våken og på vakt
En alltid skal være
For de ord man taler
Til andre frender
Er ofte ord som
Man bot må bøte

Det er bedre å leve
Enn å være livløs
For å få seg en make
Et bål for den rike, brenne jeg så
Og liket foran døren lå

Fe dør, frender dør
En selv skal også vandre heden
Men ettermælet dør aldri bort
For den det er vunnet

Fe dør, frendre dør
En selv skal også vandre heden
Men noe jeg vet som aldri dør;
Dommen over hver en død