Trolaus og falsk sto sommer'n og frista,
Lova oss liv, men ga oss en høst.
Bjøka står naken alt har ho mista,
Sommer'n han for og det finns ikke trøst.
Og det e dagen som gjer sæ og natta som får,
D'e utrygt der veien te fremtia går
Førr vinter'n våken og vet kor vi bor
Vinter'n e grådig her oppe i nord.
Han vil ta fra oss veian vi for

Veian e smal og tung å hold åpen,
Skipsleia hard når sjøen går kvit.
Sånn har vi lært at vinter'n har våpen,
Sånn har vi skjønt at han akta sæ hit.
Han vil legg stålis rundt elvan så strykan forsvinn,
Gjør svart hav og himmel så båtan går inn
Og bjørka står naken i steinfrosse jord
Men vi ska kle på oss før vinter'n bi stor
Han vil ta fra oss veian vi for