Sånn kan det gå, sa doktor Verje:
Mitt kjære barn, du skal bli mor.
Sånn kan det gå, sa Tom og Terje,
og husk: Du brøt med oss i fjor.
Sånn kan det gå, sa storesøster litt forsakt,
pappa i forakt.
Utstøtt
og livstrøtt
og synd og skam.

Sårm kan det gå, sa legerådet.
Du bærer frukt, det blir din dom.
Sårm kan det gå, sa pastor Nåde,
du var gått vill, nå vend deg om.
Sånn kan det gå, sa folk på gaten med et smil.
Ingen var i tvil.
Utskjemt
og nedstemt
og skyld og straff.

Se dem darme ring:
Sterke, blinde menn.
Du var ingenting.
Du foret deg.
Du er på vei.
Sårm kan det gå, sa alle mødre
som hadde vært i samme sko.
Sånn kan det gå, sa alle brødre
med damens skål på herrens kro.
Sånn kan det gå, sa hele verden til seg selv,
nå forstår du vel:

Som du sår, så blir din høst.
Vil du være med,
se en ring bli brutt,
se en kvinne le
og reIse seg
og gå sin vei?