Jeg lover deg: I morgen skal jeg drømme mindre.
Min fantasi gir tanken ingen tråd.
Igjen har jeg gått vill i et kaotisk indre,
jeg falt i rus og visste ingen råd.
Jeg lover deg å grunne mer på det som er meg kjent,
så, Gud og Djevel, vent
og vik en stund fra meg.
Jeg velger selv den rene vei.
Ja, den rene vei.

Jeg lover deg: I morgen skal jeg tenke mindre
på alt som stykker opp vår dialog.
Jeg hører på, men aldri kan jeg helt erindre
hva du har sagt, kun formen på din språk.
Jeg lover deg å svare på hva enn du har å si,
min grubling er forbi.
Jeg slipper intet inn,
før dene målets makt er min. Ja,
dets makt er min.

Jeg lover deg: I morgen skal jeg prate mindre.
Min mening har du hørt så otte før.
Men jeg er på gli, og det er du som må forhindre
at mine ord blir større enn de bør.
Jeg lover deg å skrive mer og ellers holde munn.
Vi trenger hvert sekund.
Min preken ble for lang,
og det ble aldri tid til sang.
Nei, ikke en sang.

Jeg lover deg: I morgen skal jeg synge mindre,
skjønt publikum forlanger stadig mer.
Jeg er nok flink, men dette show kan aldri lindre
de smerter over det at intet skjer.
Jeg lover deg å handle slik jeg tin har sagt er ren.
Å skrive er for lett,
og mine gode råd
blir heller små mot andres dåd. ja
mot andres dåd.

Jeg sier deg: Vi lå i dvale altfor lenge
og skrøt av mål vi aldri skulle nå.
En diskusjon vil alltid stoppe ved poenget,
så dikter man så vakkert etterpå.
Jeg lover deg å kjempe mer, og synge mindre blues,
så bygger vi vårt hus.
Vår drøm er spredt som ord.
Vår første gjerning må bli stor!